Lav-tillits bevis for evolusjon |
Hvordan de forholder seg til: "Er likheter mellom livsformer resultat av makro-evolusjon?" |
|
1. Kan ikke gjentas |
Prosessen som produserte eksisterende livsformer kan ikke gjentas. |
|
2. Indirekte målt, ekstrapolert eller unøyaktige resultater. |
Morfologiske likheter mellom livsformer kan bli direkte målt, men det besvarer ikke vårt spørsmål. Observare eks. på artsdannelse er mikroevolusjon, som ikke besvarer spørsmålet. For å addressere spørsmålet med direkte målinger, ville vi trenge å observere prosessene som dannet livsformene. |
|
3. Retrospektive, observasjonsstudier |
Varigheten av en prospektiv intervensjonsstudie er avskrekkende (millioner av år?) Direkte observerte eks. på artsdannelse er mikroevolusjon - de adresserer ikke spørsmålet. Det eneste andre alternativ er å observere homologi i fossilregisteret, som er en retrospektiv observasjonsstudie. |
|
4. Klare muligheter for bias |
Når homologi benyttes som bevis for makroevolusjon, nevnes bare eks. på likheter mellom livsformer. Forskjeller ignoreres gjerne. Bare å velge bevis som støtter en teori, er en sterk type av bias. |
|
5. Mange forutsetninger kreves. |
For å støtte makroevolusjon over design fra en skaper, måtte en anta at en skaper ikke ville gjenbruke planer mellom ulike livsformer. |
|
6. Overdreven tillit eller rekkevidde for resultatene. |
Forsøk på å hevde at homologi støtter makroevolusjon fremfor andre prosesser for å danne nye livsformer, er overdrevne. |
Lav-tillits bevis for evolusjon |
Hvordan de forholder seg til: "Er eks. på tilsynelatende dårlig design resultat av makro-evolusjon?" |
|
1. Kan ikke gjentas |
Prosessen som produserte eksisterende livsformer med 'dårlig design' kan ikke gjentas. |
|
2. Indirekte målt, ekstrapolert eller unøyaktige resultater. |
For å adressere spørsmålet direkte, ville vi behøve Å observere prosessen som produserte eksisterende livsformer med 'dårlig design'. Om vi kunne det, ville vi ha mer direkte bevis på makroevolusjon. |
|
3. Retrospektive, observasjonsstudier |
En prospektiv, intervensjons-studie kan forestilles: Å følge mange tusener av generasjoner på organismer, forsøke å vise at makroevolusjon inntreffer og resulterer i 'dårlig design'. Dessverre vil varigheten av studien (millioner av år?) virke forhindrende. Så vi står i hovedsak igjen med retrospektiv, observasjons-studie. (Unntak: Lenski) |
|
4. Klare muligheter for bias |
Å definere hva som er 'dårlig design' er en subjektiv fastsettelse, åpen for bias. |
|
5. Mange forutsetninger kreves. |
To fundamentale forutsetninger kreves: 1. Vi vet hva som er og hva som ikke er 'dårlig design'. Uten å ha skapt eller validerte et bedre design, og 2. At et skapt trekk ikke er avtatt i funksjon (devoluert), for derved å ha bli 'dårlig design'. |
|
6. Overdreven tillit eller rekkevidde for resultatene. |
Å sitere eks. på 'dårlig design', uten å fremlegge underliggende forutsetninger, gir overdrevne forsøk. |
Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund